Grunnen under et byggeprosjekt i Trøndelag kan variere mye, selv innenfor samme tomt. Leire, fyllmasser, stein, fjell og tele gir hver sine utfordringer for et fundament. Her forklarer vi hvordan jordskruer håndterer de vanligste grunnforholdene, og hva vi ser etter når vi kommer på befaring.
Leire: vanlig i Trøndelag, og godt egnet for jordskrue
Store deler av Trøndelag har leirholdig grunn, særlig i lavereliggende områder rundt Trondheimsfjorden. Leire kan virke vanskelig, men jordskruer fungerer som regel godt her. Skruen fortrenger jorda i stedet for å grave den ut, og gjengene får godt feste i fast leire.
Nøkkelen er riktig lengde. I bløt eller vannmettet leire bruker vi lengre skruer, fra 1 250 opp til 2 050 millimeter, eller forlengere, slik at skruen når ned i lag som har god nok bæreevne. Under monteringen måler vi momentet skruen trenger for å gå ned. Det viser om grunnen gir det feste konstruksjonen trenger, og hvis ikke skrur vi dypere.
Hva med kvikkleire?
Trøndelag har flere områder med kvikkleire, og mange lurer på om det påvirker valget av fundament. Fordi jordskruer ikke krever graving, massetransport eller tunge maskiner, er inngrepet i grunnen svært lite. Likevel er det viktig å sjekke om tomta ligger i en kjent faresone før du bygger. Du kan se det i NVEs kartinnsyn, og kommunen kan ha egne krav til tiltak i slike områder. Er du usikker, sjekk med kommunen før du bestiller.
Tele: derfor er lengden viktig
Når vann i bakken fryser, utvider det seg og kan løfte det som står i jorda. Dette kalles telehiv, og det er hovedgrunnen til at betongfundamenter noen ganger sprekker eller forskyver seg etter noen vintre. Hvor dypt telen går varierer med sted, jordart, snødekke og hvor mye vann grunnen holder på.
En jordskrue får feste nedover i bakken, under laget som fryser. Derfor velger vi lengde ut fra både grunnforholdene og hvor mye tele det er å forvente på stedet. Skruene kan også monteres midtvinters, fordi de går rett gjennom frossen jord. Du trenger altså ikke vente til våren for å komme i gang.
Stein i grunnen
Mindre stein er sjelden et problem. Skruen skyver seg forbi eller gjennom, og monteringsmaskinen har kraft nok til å håndtere det meste. Treffer vi en større stein, flytter vi punktet litt eller velger en annen løsning for akkurat det punktet. Dette er noe av grunnen til at vi alltid tar en vurdering på stedet.
Fjell og grunt til fjell
Ved fast fjell stopper skruen når den får kontakt. Er det kort avstand ned til fjell, kan kortere skruer gi godt nok feste, eller vi bruker løsninger som forankres direkte i fjellet. Ligger det bart fjell over store deler av tomta, kan andre fundamentløsninger være bedre, og det sier vi i så fall rett ut. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen Jordskrue eller betong?
Fyllmasser og nygravd jord
Jord som nylig er gravd opp eller fylt inn har ikke satt seg, og har lavere bæreevne enn uforstyrret grunn. Her bruker vi lengre skruer som går gjennom fyllmassene og ned i stabil grunn under. Har du nettopp hatt gravearbeid på tomta, for eksempel drenering eller nye rør, er det viktig at vi får vite det på forhånd. Vi må også vite hvor ledninger og rør går, så vi ikke skrur ned i dem.
Skrått terreng
Jordskruer egner seg godt i skråninger, der betong ofte krever mye forskaling og graving. Hver skrue monteres til riktig høyde, og toppene justeres slik at bjelkene ligger i vater. Det gjør jordskrue til en praktisk løsning for terrasser i hellende hager og for hytter på ujevne tomter.
Hvordan påvirker grunnen prisen?
Grunnforholdene avgjør først og fremst hvor lange skruer du trenger. Lengre skruer koster mer per stykk, og det er derfor vi alltid vurderer grunnen før vi gir fastpris. Du finner prisene per skruelengde i artikkelen Hva koster jordskruer?
Usikker på grunnen der du skal bygge? Vi kommer på gratis befaring i hele Trøndelag, vurderer grunnforholdene på stedet og gir deg fastpris innen 48 timer.